Å selge kaffe til nordmenn

Nordmenn elsker kaffe! I forhold til folketallet er det kun Finland som ligger foran Norge på statistikkene over flest konsumerte kopper med den dyrebare drikken. Dette går selvsagt ikke upåaktet hen hos de store kaffekjedene, og deres inntog betyr tøffere konkurranse og hardere kår for de lokale og nasjonale, norske kaffekjedene.

David mot Goliat

I dag har de aller fleste store, internasjonale kaffebar-kjedene filialer i Norge, men markedet domineres fortsatt av norske, og lokale aktører. De store kaféene og konditoriene har ofte måtte vike plass for mindre, og mer spesialiserte kaféer og kaffebarer, men tørsten etter kaffe har på ingen måte blitt mindre. Som nevnt over ligger Norge helt i verdenstoppen på konsumert kaffe per innbygger, men måten vi drikker kaffe på ute har forandret seg.

På de aller fleste arbeidsplasser nytes fortsatt traktekaffe i stor stil, men ute blant venner har også nordmenn fått opp øynene for espresso, cappuccino og cafe au lait. Nordmenns drikkevaner har også blitt lagt merke til i andre deler av verden, og med de store kjedenes inntog skulle man tro at livet ble vanskeligere for de lokale kaffebarene. Starbucks, Espresso House og Joe & the Juice har alle kommet på markedet med egne kaffebarer, men klarer de å ta opp kampen med etablerte institusjoner i vårt langstrakte land?

Selv med en massiv etablering de siste årene, sliter fortsatt de store med å ta vesentlige deler av markedet fra selvstendige norske aktører. Med hovedfokus på de største byene som Oslo, Bergen og Trondheim har konkurransen fra kjente og kjære kaffebarer vist seg å være i overkant hard for mange av de nye filialene, og gjennomtrekken har vært forholdsvis stor. Nå har den norske satsingen store selskaper med mye kapital i ryggen, og siste ord er nok ikke sagt, men småaktørene holder fortsatt stand mot overmakten.

Den sære nordmannen

Nordmenn er kjent for å være lojale og skeptiske mot det ukjente når det kommer til mat og drikke, og flere store, internasjonale aktører har prøvd og feilet på det norske markedet. Når det gjelder kaffe har markedet til en viss grad vært mettet, og lokale kaféer har hatt ofte vært trendsettere i sine nærområder. De store kjedene har ofte lykkes best med å etablere seg i og rundt transportsentre, som flyplasser og andre transportterminaler, hvor det ofte er høyt tempo med korte besøk, mens de sliter mer i deler hvor tempoet er litt lavere.

Kaffebarer i disse områdene har gjerne litt enkel bevertning, og tiden som benyttes på slike steder kan føles mer verdifull enn midt i vrimmelen på en bussterminal. Fortauskaféene, hvor tiden kan få lov til å stå litt stille, er ofte fortsatt selvstendige kaféer. Atmosfæren og følelsen kan vanskelig kopieres, selv av store, velrenommerte kjeder med de beste intensjoner. Forretningsdrift kan i aller høyeste grad læres og praktiseres på høyeste nivå, men lojalitet og følelsen av tilhørighet må fortjenes.

Med tid så kan det aller meste oppnås, men det norske kafékulturen endres ikke kun med tilgang på noe nytt, det må være spennende også. Der har nok mange utenlandske aktører mye å lære seg og nordmenns vaner.